Sansene er sjelens støvsugere

er et beskrivende sitat av K.E. Løgstrup (1966).
Sansene bor i kroppen, og søker det sinnet trenger for å komme i balanse, sier Melinda A. Meyer DeMott i Estetisk veiledning (2008). Gjennom oppvarming av kroppen, åpner vi gradvis sansene. Våre fantasikrefter vekkes og vi kan hente fram våre bilder, farger, forestillinger eller vårt musiske jeg.

Når sansene vekkes gjennom kunstneriske uttrykk, kjenner vi oss mer levende. Vi blir vitalisert og kan få økt energi. Kunstuttrykket holder smerte, glede og håp i en form. Gjennom kunst- og uttrykk lager vi et ”holdende rom” hvor sjelen kan bo.
  
De forskjellige uttrykksformene (modalitetene): Musikk, dikt, bevegelse/dans og visuelle uttrykk som bilde eller skulptur, har alle noe felles som binder dem sammen. De er intermodale. Vi aktiverer forskjellige sanser gjennom forskjellige uttrykksformer. Men fordi disse snakker sammen, kan vi integrere en opplevelse på flere plan.
  
Lytt til et vakkert stykke av Chopin: Hva ser du for ditt indre øye? Kanskje en bekk som renner og klukker, en danserinne som beveger seg over scene-gulvet, farger og former, eller et minne fra en fin vårdag?