Improvosasjon er mesternøkkelen til kreativitet, skriver Stephen Nachmanovitch i Free Play (1990). Beethoven og Mozart var store improvisatører. Formelle konserthus i nittende århundre stoppet improvisasjonen. Industrialderen bidro med sitt ved å innføre spesialisering på de fleste områder i livet.
Kun en håndfull komponister skrev musikk som på mystisk vis var koblet til den kreative kilden. Resten av musikerne spilte verkene note for note på konsertene. Improvisasjon ble gjenoppdaget gjennom jazzmusikken, hevder Nachmanovitch videre (ibid.).Improvisasjon kan brukes i alle kunstformer, og være en del av det daglige liv. Den mest vanlige formen for improvisasjon, er faktisk å snakke. Hver samtale er en form for jazz. Kanskje er det derfor politiske taler ikke alltid virker helt ekte? Fordi de er forhåndsskrevet, og derfor uten improvisasjon?
Vi kan bevisst bruke improvisasjon også i det kreative arbeidet. Vi kan gjøre øyeblikket av inspirasjon til å bli en del av det daglige liv. Som et balinesisk ordtak poengterer: Vi har ingen kunst, alt vi gjør er kunst.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar