På et tidspunkt blir det lekende barnet voksen og stenger for den kreative kilden. Prestisje og kritikk kan være et stengsel for den barnlige kreativitet. Så hvordan gjenoppdager vi det lekende barnet og får kontakt med de grenseløse kreative krefter?
Det er i leken, og kun i leken, det enkelte individet er i stand til å være kreative og bruke hele personligheten. Og det er bare ved å være kreativ at den enkelte oppdager sitt selv. (Winnicott: Playing and Reality 1971).
Den store Zen mester Hakuin, uttrykte det slik ”If you forget yourself, you become the universe”. Sagt på en annen måte: Når vi er transparente uten noe å skjule, og avstanden mellom språket og det “å eksistere” forsvinner, da kan musen snakke! Den mest potente musen i oss alle, er det indre barnet.
Forskjellen mellom impuls og regler beskrevet av E.E. Cummings:
when god decided to
he took one breath
bigger than circustent
and everybody began
when man determined to destroy
himself he picked the was of shall
and fining only why
smashed it into because
På tysk finnes et eget ord for ”å leke uten et hvorfor”, funktionslust. Gleden ved leken er selveksisterende. Det betyr ikke at vi må være barnslige for å gjenfinne kreativiteten. Modne kunstneres kreativitet kommer når en voksen med gode ferdigheter greier å åpne den klare kilden til en ren lekebevissthet.
Safari i lekerommet kan gi en mulighet for sinnet til å leke ut det rigide.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar